Stormaskinen er i fulldrift langs sjøsiden ved Arsvågen ferjekai.

Hvis du har hatt ferie på Vestlandet, og kanskje tatt ferje fra Mortavika til Arsvågen? Da har du muligens sett Roy Olsen og hans elektriske ZE690 maskin i aksjon. Maskinføreren jobber nemlig tett inntil ferjekaien og er et tøft skue for alle gravemaskininteresserte. Her driver nemlig Vassbakk & Stol AS i lag med Skanska på den nordligste delen av utbyggingen av E39 Rogfast. Det Karmøy-baserte selskapet Vassbakk & Stol AS, som eies av Skanska AS, har dermed en helt sentral rolle i gjennomføringen av denne delen av prosjektet.

Lang erfaring 

Når vi tar turen, er Roy i ferd med å laste opp masser på lekter. Roy har kjørt gravemaskin i 43 år, og vært i bransjen i cirka 50 år, men i firmaet er han ganske ny: «Jeg begynte i Vassbakk & Stol i 2023 vel, da vi begynte på prosjektet. Jeg hadde vel egentlig tenkt å pensjonere meg, men så synes jeg jo både jobben og det kollegiale er veldig fint her. Og så bor jeg jo rett nedi her, så jeg har svært kort vei til jobb».

Selv om maskinføreren har ansvar for en stor og kostbar maskin fra sin arbeidsgiver, er det ikke nødvendigvis stormaskiner som er favoritten hans: «Jeg har kjørt en del stormaskiner ja, men om det er det beste er jeg usikker på. Jeg synes vel egentlig små 8-tonnere som man kan klatre med og kose deg med – det er vel egentlig enda mer artig spør du meg» smiler Olsen lurt.

Positiv innstilling 

«Her er det jevn flyt hele veien og kreftene på denne er det ikke noe å si på!» presiserer Roy når lekteren er fylt opp og han kan ta seg fem minutter til å snakke om hvordan maskinen fungerer. Det blir fort konstatert at maskinføreren er blitt en skikkelig el-entusiast, etter å ha kjørt sin ZE690 siden desember 2024: «Jeg var langt i fra skeptisk når jeg fikk maskinen. Vi vet jo at i de store dagbruddene så har det vært elektrisk i sikkert 40, 50 og 60 år, så hvorfor skulle det ikke fungere her?» smiler han. «Jeg har fått høre veldig mye negativt, selv fra kolleger, som vil hive den på havet og så videre. Men de har jo ikke prøvd dem ennå. Det er klart at så lenge man ikke vet og har prøvd så blir man jo skeptisk. Det blir jo som når man skulle innføre påbud om bilbelte eller lys på bil. Det synes jo folk var helt idiotisk! Men det er jo ikke noe problem nå. Så hvorfor skal ikke elektriske gravere fungere?» spør den entusiastiske maskinføreren.

Vi lurer jo på hva Roy har og si til de mange skeptikerne der ute: «De kan du gjerne be ringe meg, så skal jeg fortelle om alt det positive. For å si det slik så er det jo ikke en liten entreprenør som kan kjøpe noe slikt. Men det viktigste er jo uansett at man setter en person som er positivt innstilt. Det er utrolig hva man kan gjøre med dem da!» smiler han lurt og legger til tankefullt; «Om en bedrift skal investere i noe slikt, så er det nok lurt å sette en rolig maskinfører på den slik maskin. Alder har ingenting å si nødvendigvis, det er mer selve innstillingen». 

Røft miljø

Siden maskinen står så og si midt i havgapet er den sprøytet med Dinitrol. «Ja, her er det mye vær og vind skal jeg fortelle deg. Det blir jo mye saltvann i lufta her, så dette er jo nesten som en båtmaskin å regne» smiler Roy og legger fort til: «Fordelen ved å jobbe ved sjøen er at jeg jo kan slenge ut fiskestanga her og ta med fisk hjem til middag» Og det er ikke tull heller, for når maskinføreren viser oss kabelkontaineren er det et godt utvalg av fangstutstyr.

Kontaineren rommer i tillegg både trommel med utførsel og innførsel av strøm. Fra kontaineren og bort til strømkilden har man 150 meter, mens fra kontainer til maskinen har Roy en rekkevidde på 30 meter. «Dette er jo den originale kabelen som vi fikk med maskinen og den har gått mye ut og inn, men den er jo like fin. Det er jo heller ikke store deler av kabelen som er nede i bakken for den holder seg jo i spenn her i lufta her. Jeg har også klatrer opp her med denne ganske så langt. Så kabelen er ikke noe problem. Her inne i kontaineren er det så og si ingen vedlikehold, så dette går av seg selv. Alt er klart når jeg kommer om morgenen, så da er det bare å begynne å laste. Man trenger ikke å vente på noe som helst» smiler Roy, før han legger til: «Kontaineren har man jo plass til på et slikt store prosjekt, så det er heller ikke noe problem».

Nasta og Hitachi 

«Men jeg må si at vi har hatt et fantastisk team hos dere i Nasta. Med en gang det har vært et problem eller noe tull så har de vært på, med en gang» skryter Olsen. Og det er heller ikke første gang han sitter i en Hitachi-graver: «Jeg har hatt Hitachi selv, for jeg har drevet for meg selv. Jeg har hatt en 330 og en Fiat Hitachi hjulgraver faktisk. Så jeg har hatt god kontakt med dere også da».

ZX690LCR-7 maskinen ble visstnok døpt Elly når den ankom Vassbakk & Stol AS og nærmer seg 1400 timer på telleren. «Så dette er sjefsdama her pleier jeg å si» ler maskinføreren før han hopper tilbake i stormaskinen med et stort smil om munnen.