«Maskinen er fantastisk – jeg kan ikke si noe annet.»
Richard Slattum, Sporveien AS.
Møt Richard – helten som kjører jernbanemaskin for Sporveien AS
ZX135US-5 – en gravemaskin som ikke graver.
Har du tatt t-banen i Oslo før? Hvis ikke anbefales en tur med linje 1 opp til Frogneseteren.
Denne høstdagen kommer vi ikke helt opp med banen. I tre uker har nemlig Sporveien gjennomført nødvendig vedlikehold. Likevel har Sporveien AS et fantastisk system av blide og servicevennlige folk som guider de reisende det siste stykket opp med busser og taxier, slik at alle reisende når sin gitte holdeplass.
En av dem som har jobbet aktivt for å få nye sviller på plass her, på «toppen av Oslo», er Richard Slattum. Til arbeidet bruker han en Hitachi ZX135US-5 jernbanemaskin fra Nasta spesialproduksjon. Vi treffer han på Lillevann, tredje siste stoppet før Frogneseteren. På samme stoppested ligger også Tommlekollen Friluftsbarnehage AS og det er ingen tvil om hvem som er helten i barnehagen om dagen.
Styrer i barnehagen, Sylvia Lorentzen, har hatt en rekke skuelystne barn som har hengt på gjerdet og observert alle bevegelsene til Richard og hans Hitachi maskin. «Barna har vært kjempeengasjert. Mange av dem har nå et sterkt ønske om å bli maskinførere» ler hun.
Richard er i ferd med å avslutte sitt arbeid, til stor skuffelse for enkelte av barna. Som et lite plaster på såret er han innom for å ta en prat med dem, dele ut litt effekter fra Sporveien og Hitachoo, men sist – men ikke minst, invitere dem som vil ut for å se, klatre og ta på maskinen som de nå i flere uker bare har fått sett på avstand. Og det er ingen tvil om at engasjementet er stort og spørsmålene hagler mot Richard: «Hvorfor har du ikke polert maskinen da? Og hvorfor har du ikke polert deg – du har jo skitten bukse? Hva brukes denne til? Hvorfor har du sånn?» Spørsmålene er mange og gode. «Jeg tror du bare kan ta med vaskeutstyr – så kan disse polere maskinen for deg» ler Sylvia. Det er heller ingen tvil om at den store helten i disse ukene har vært maskinføreren fra Sporveien.
Og det kan virke som om Richard har satt pris på å være hverdagshelten på Lillevann i disse dagene: «Det har vært et fantastisk sted å jobbe på, med denne utsikten – og med denne heiagjengen. Publikum har vi hatt hele veien og det er jo fantastisk gøy med en slik heiagjeng! For en så engasjert gjeng har jeg ikke sett på lenge. Skulle egentlig ønske de lå enda nærmere – så de kunne sett hele prosessen på nært hold» smiler maskinføreren.
Til tross for at han kanskje ikke har en like stor fan-klubb ved hvert eneste prosjekt, så stortrives han i jobben. «Jeg begynte i Sporveien AS tilbake i 2010. Men jeg har vel egentlig kjørt gravemaskin siden jeg var liten snørrunge og satt som disse små her i sandkassen. Så jeg kjenner meg godt igjen i engasjementet til ungene her» ler han.
«Men jeg begynte ordentlig å kjøre gravemaskin da jeg begynte her i Sporveien – med noe mindre maskiner da. Da vi for seks år siden kjøpte denne og en Hitachi ZX85US-5, har vel jeg bare kjørt og kjørt, jeg er ikke fast på den – men har kjørt den mye. Den går mest på nattskift siden vi kun har disponering på natten – det er nemlig sjeldent vi gjør som her og stenger slik at vi kan jobbe på dagtid. Så det blir mye jobb i mørket og inne i tunnel – men heldigvis får jeg se lyset innimellom slik som nå» smiler Richard.
«Her har jeg nå jobbet i tre uker og primært skiftet sviller. Så har et annet lag gått på det andre sporet og byttet skinner. Jeg trives veldig godt i denne type jobb. Arbeidet er jo spesielt og det er mye å passe på. Denne gravemaskinen graver vi jo sjeldent med – men vi bruker den til alt annet. Så det er en gravemaskin som vi ikke graver med rett og slett»
Favorittarbeidet til Richard er svilleskift. «Jeg trives veldig godt med svilleskift – det er faktisk ikke så mye av det som en skulle tro, men det er veldig gøy. Til den jobben bruker jeg et spesielt skjær. I tillegg har vi en rekke annet utstyr som ballastfordeler, vegetasjonsklipper og en rekke ulike koster. Så det er en helt rå maskin å ha så mye utstyr på».
En typisk jobbuke som maskinfører i Sporveien er veldig variert. Det hele avhenger av oppdragene. «Det er jo ikke alle prosjekt det puttes gravemaskin på heller, vi har jo arbeidstogene våre også. Men de må jo holde seg på sporet, så jeg foretrekker gravemaskinen. Den er jo klart mer fleksibel i og med at jeg bare kan kjøre inn i en beredskapsport og så er jeg ute av sporet. Så jeg foretrekker å bruke graveren. Maskinen går derfor ikke like mye som en vanlig anleggsmaskin. Vi har nå rundet 2000 timer – så den er vel pent brukt kan du si».
Men det er ingen tvil om at maskinføreren er fornøyd med å kjøre Hitachi heller: «Maskinen er fantastisk – jeg kan ikke si noe annet. Den har det man kan ønske seg. Ikke vært noe problemer med selve maskinen. Men inntrykket mitt av serviceapparatet har vært veldig bra. Her har man stilt opp både tidlig og sent!» bekrefter Slattum før han hopper tilbake i maskinen igjen – klar for nye oppdrag langs skinnene….
