Har du jobb til Stian?

Uten drømmer er det dødfødt – og hodet kan få til alt hvis du vil!

Stian Sønstelien er opprinnelig fra Vågå og bor i Langangen. Men det siste året har han pendlet til Tollef Backe i Vikersund for å kjøre gravemaskin. Navnet lyder kanskje for noen kjent? Tollef kjører nemlig en Hitachi ZX210LC-6 – og sitter også i rullestol.

Inspirert av Tollef

Tilbake i 2022 tok vi i Nasta turen ut til Pilterud Panorama. Her var nemlig entreprenøren i full gang med å bygge hyttefelt med sin Hitachi-maskin. Med en liten påmontert vinsj heiste han seg opp i sin 20-tonner og jobbet som enhver annen entreprenør lange dager til tross for sitt handikap. Nå har han altså også inspirert Stian. «Hjelpen jeg har fått her hos Tollef har vært kjempebra, han har vært en god mentor for meg. Jeg møtte han første gang på Sunnaas da han ganske nylig var skadet. Han var en veldig fin kar og prate med. Han fortalte jo at han var maskinfører – og etter det har det ligget litt bak i hodet mitt at «kan Tollef kjøre maskin, så kan vel jaggu jeg også» ler han.

Prøvde å fly med bil!

Men historien om Stian begynner tilbake i 1992: «Grunnen til at jeg sitter i rullestol er at jeg som 18-åring nok var litt for glad i fart og spenning. I 1992 prøvde jeg nemlig å fly med bil og det gikk ikke så bra» ler han. Veien tilbake til livet har vært tung, men Stian har allikevel ikke vært inne på tanken på å gi opp. «Gir man opp er det dødfødt. Jeg har ikke hatt en dårlig dag siden 1992. Jeg var jo egentlig dø, og fikk livet i gave, så da hadde jeg ingenting å være bitter for. Rullestol er jo ingen hindring, men det har blitt en hindring i arbeidslivet dessverre. Jeg er veldig aktiv på ski om vinteren og to barnebarn – så jeg har mye som holder meg oppe. Jeg er overbevisst om at hodet kan få til alt – hvis du vil! Men det å ikke ha noe arbeid å gå til er ikke sunt for hverken kropp eller hode».

Han har tidligere arbeidet på et bilverksted, på lager og kundemottak i 6 år. Men etter at han flyttet til Telemark har det vært vanskelig å få jobb. «Jeg vet ikke hvor mange jobber jeg søkte på, men så fort man ser på søknaden at jeg sitter i rullestol – så blir jo søknaden lagt til side. Men jeg føler meg for ung til å bare sette meg ned og råtne bort. Jeg er virkelig super motivert og innstilt på å jobbe!»

Supermotivert for arbeid

Etter omtrent et år og mange harde runder med NAV fikk han lov til å begynne å jobbe mot en ny karriere innen anlegg. «Motgangen mot å få meg ut i arbeid har vært tung. Jeg ville ikke uføretrygdes, for jeg ville hele tiden ut i arbeid. Jeg tenker jo i alle fall at man bør støtte opp om oss som vil gjøre noe, for det er jo mange av dem som ikke vil gjøre noe her i landet» sier en tankefull Sønstelien.

Praksisen tok han altså hos Tollef, med blant annet en Hitachi ZX95US-7. I tre år har han pendlet lange dager for å få mest mulig erfaring bak spakene. Maskinførerbeviset kom endelig på plass denne våren. Og det er ingen tvil om at denne karen er klar for å finne seg fast arbeid: «Planen er jo å komme inn i et firma som vi ha meg! Rett og slett! Nå er jeg veldig motivert for å få en fast jobb – gjerne i nærheten av der jeg bor, men i utgangspunktet er jeg åpen for det aller meste. Drømmejobben er å kjøre en større maskin, det er jo tøft. Når det gjelder arbeidsoppgaver gjerne grove jobber med lasting og lossing – slik at man ser at ting blir gjort. Så hvis det er en arbeidsgiver der ute som tør å satse på meg, så er jeg klar! Uten drømmer er det jo dødfødt!»

Trenger ikke mange tilretteleggelser

«Jeg anbefaler helt klart maskinføreryrket – til alle med eller uten stol. Om du er mer eller mindre skadd enn meg er det uansett null problem! Så lenge du kommer deg inn og ut av maskinen – så kan du gjøre alt. Bena har man jo egentlig ikke bruk for i en gravemaskin. Og så må du skrive at jeg ikke forventer mange tilpasninger. Her har jeg kjørt en helt vanlig maskin. Det eneste jeg trenger er en enkel rampe eller noe tilsvarende for å komme meg inn i maskinen. Jeg har lyst til å vise at det nødvendigvis ikke alltid krever en total ombygging av maskinen for at jeg skal kunne produsere på lik linje som alle andre» påpeker Stian.

Og det er ingen tvil om at denne mannen kan kjøre maskin. Når vi tar turen jobber han med grunnarbeid for en ny uteplass i hytteområdet, som etter hvert skal ha grillplass og badeanlegg. «Jeg har støtt vært fasinert av store maskiner. Hydraulikken kan gjøre underverker. Jeg derfor veldig glad i å kjøre maskin. Det å se at det blir gjort noe – å skape noe. For meg er det viktigste at en maskin fungerer. Jeg er jo ikke så mobil dersom det ryker en oljeslange eller noe. Men jeg har jo fått inntrykk av at Hitachi maskinene er et av de mest driftssikre maskinene» smiler Stian.

Reelle utfordringer

Tollef bekrefter at det har vært lite tull med hans Hitachi ZX210LC-6 som nå har fått et par tusen timer på telleren. «Jeg er så klart avhengig av at servicefolk kommer og fikser ting, for det får jeg jo ikke gjort selv lengre. Jeg var jo en som var mye ute og skrudde og ordnet, så det å skulle sitte bare inn i graveren var jo en prosess for meg. Likevel vil jeg nok si at å få denne maskinen reddet meg». For Tollef selv var nemlig muligheten for å komme seg tilbake opp i graveren det viktigste etter sin egen ulykke. I år har han drevet firmaet i 50 år – og det er mye yrkesstolthet å spore: «Yrket vårt er jo både variert og interessant – så anbefaler alle med eller uten stol dette. Men man må stå på – og det gjelder alle det».

Tollef selv kjenner seg selvfølgelig også godt igjen i historien til Stian, men har stor tro på at maskinføreren vil lykkes: «Jeg vet jo at Stian har hele tiden vært interessert i anleggsarbeid. Det er klart at det er utfordringer med det å sitte i rullestol. Når vi har det handikappet som vi har så må man virkelig stå på for å få det til. Men Stian har virkelig lysten og stå på viljen. Du må ville dette selv og stå på litt ekstra enn kanskje alle andre. Når du ikke har kjørt så mye maskin så er det klart det er utfordrende, det er det jo for alle med eller uten stol. Så målet her har vært at han kan få litt mengdetrening. Slik at han kan være interessant for andre entreprenører» smiler Tollef.

Så da er det bare å ønske Stian lykke til som maskinfører – så gleder vi oss til fortsettelsen!